14 May, 2013

30 år og ukysset


Dette blogginnlegget har jeg tenkt på lenge, veldig lenge, men det har vært vanskelig å begynne på det, noe det nok er flere grunner til. En ting er at det kommer til å bli det mest personlige jeg har skrevet på bloggen, jeg må åpne livet mitt mer enn jeg har gjort her tidligere, en annen ting er at det har skjedd ting som gjør at dette innlegget vil bli annerledes og vanskeligere å skrive enn jeg først tenkte. Men nå tror jeg tiden er kommet for å sette i gang, so, here we go…

Som bibeltroende/konservativ/fundamentalistisk (kall det hva du vil..) kristen, har jeg en del standarder i livet mitt som går på tvers av det som nå blir fremstilt som «normalt» i samfunnet ellers. Jeg leste et veldig interessant innlegg om nettopp det i aftenposten i jula (det kan du lese her hvis du er interessert: «Den skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge»)
En av de standardene jeg har er at jeg har planer om å fortsatt være jomfru den dagen jeg gifter meg, og om den dagen aldri kommer, resten av livet.
Grunnen til at jeg tenkte jeg burde skrive dette innlegget er flere tv-show og filmer jeg har sett. Over alt, i alle serier og filmer, og ellers i media, så er det fremstilt som helt normalt å ha sex med alle du dater, eller å tilfredsstille seg selv hvis en er singel. I en episode jeg så snakket gjengen om sin «første gang». Ei av jentene unngikk lenge å fortelle, men ble etter hvert presset til det. Senere kommer det frem at historien var oppdiktet, hun var 30 år og fremdeles jomfru, noe resten av gjengen mobbet henne mye for. Dette fikk meg til å tenke. Hvorfor skal det være slik at en lett kan sitte å dele sexhistoriene sine, men ikke, med løftet hode, si at «jeg har ingen historier, for jeg er fremdeles jomfru»? Hvorfor skal en føle seg unormal av den grunn? Denne jenta hadde sine egne grunner til hvorfor hun fremdeles var jomfru, akkurat som jeg har mine…

Så derfor skriver jeg dette innlegget nå, ikke for å fordømme noen som mener eller har gjort noe annet, men for å kanskje kunne gi en stemme til noen som trenger det. Som kanskje lurer på om de er rare fordi de fremdeles ikke har hatt sex. Vet du, jeg tror det er flere enn det virker som, flere som lar være å si noe, eller dikter opp historiene når samtalen går rundt dem. Og det er ikke nødvendigvis fordi de er kristne. Du er ikke så unormal eller alene som du kanskje føler deg. I så fall er iallfall jeg fryktelig unormal. Her sitter jeg, 32 år og fremdeles jomfru, rundt 30 år før jeg fikk mitt første kyss.. joda, sammenlignet med alle serier og filmer jeg har sett, er jeg visst fryktelig unormal.. men det er egentlig helt greit.

Som sagt så bunner mine grunner i at jeg er kristen, av de kristne som tror at Gud i Bibelen gir meg de beste levereglene jeg kan leve etter. En av de levereglene er at sex hører til innenfor rammen av et ekteskap. Jeg tror ikke Gud sier det for å straffe oss, eller å hindre oss gleder. Jeg tror faktisk at Han har satt visse leveregler for oss fordi det er til det beste for oss. Hvem vil vel vite bedre hvordan vi fungerer som mennesker enn Han som skapte oss? Jeg tror det vil være til velsignelse for meg å leve etter Guds standard. Jeg tror faktisk at jeg til syvende og sist ikke vil tape noe som helst på det.

Når det er sagt, så vet jeg at det ikke alltid er like lett i praksis. Jeg har alltid tenkt at jeg ville ha visse grenser i livet mitt, nettopp fordi det er lettere å holde seg borte fra sex hvis grensene er definert på forhånd. Jeg er ikke typen til å kline med mr. Hvem-som-helst, og har egentlig alltid tenkt at jeg ikke ville kysse noen før vi faktisk var sammen og grensene var avklart på forhånd.
Men så er du plutselig der, midt i den største forelskelsen noen sinne, og grensene flytter seg langsomt (it’s a slow fade...) og «plutselig» ligger dere der sammen på sofaen og ser film, uskyldig nok kanskje, men for min del har jeg vel alltid tenkt at det også er noe jeg ikke vil gjøre med andre enn typen min. Grensene flytter seg langsomt, veldig langsomt, men så en dag kommer første kysset. Når en grense først er krysset, er det vanskelig å gå tilbake, det er iallfall min erfaring. «Plutselig» befinner du deg langt forbi grenser du alltid har tenkt at du vil ha. Nei, jeg har aldri hatt sex, men jeg har nok vært nærmere enn jeg er villig til å innrømme, og det uten å faktisk ha vært sammen med noen.. definitivt ikke noe jeg er stolt av.. Når da samtalene virkelig ikke går slik du hadde håpet, det du hadde fryktet mest blir virkelig, og krasjet blir så fullstendig at det etterlater hjertet i tusen biter, da skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde vært sterk nok til å trekke meg unna den første kvelden omfavnelsen som ikke burde ha skjedd kom, eller i det minste den kvelden det første kysset kom… Da skulle jeg virkelig ønske at jeg kunne gått tilbake i tid og gjort ting slik jeg hele veien visste jeg burde. Fordi det kunne spart meg for den bunnløse smerten som kom… De små stjelte øyeblikkene med glede innimellom var virkelig ikke verd smerten som kom etterpå. Hadde jeg gjort det jeg visste var rett underveis, kunne det spart meg for så utrolig mye smerte! Valgene jeg tar får konsekvenser, men heldigvis er Gud nådens Gud også. Så når jeg (kanskje endelig) har krasjet så fullstendig at jeg ikke har noe annet å gjøre enn å krype til Ham å be om hjelp, så er Han der og bærer meg igjennom smerten, og kan bruke den til å lære meg ting og føre meg nærmere Ham. Til og med før krasjet kommer er Han der og forbereder meg, gir meg det jeg trenger for å komme igjennom. Men likevel, jeg skulle mye heller gått riktig i første omgang og sluppet den detouren..

Så derfor skriver jeg dette. Fordi kanskje noen som leser det er litt slik som meg. Til deg vil jeg si, ikke la deg presse til å gå på kompromiss med deg selv, med de verdiene du har. Tro meg, før eller siden vil du krasje og det kommer virkelig ikke til å være verdt det. Du er ikke alene om å tenke annerledes en «alle andre». I en verden hvor media forteller oss hva som er «normalt», trenger vi noen som tør og reise seg med en annen standard, som tør å være annerledes. Kanskje hvis flere tør å gjøre det, vil vi se at det som er «normalt» ikke er så normalt likevel…?

3 comments:

Christina Elisa said...

<3
wow.
og takk!

1 stk Linn said...

<3

Gunn said...

Wow, du er tøff♥